Prevensjon er et middel for å hindre graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. helt siden mennesker oppdaget sammenhengen mellom samleie og barn, har vi prøvd å hindre uønsket graviditet. Til å begynne med fant man ut at sjansene for graviditet var mindre rundt menstruasjons tider, men sjansene for å få barn var fortsatt der. En annen metode var at gutten trakk ut penis fra skjeden rett før sædutløsning og avbrøt samleie. Følgende var det ingen av disse metodene som var helt sikre og derfor begynte folk å legge et belegg rundt penisen for å hindre sæden i å befrukte eggcellen. Dette ble senere da kalt kondom.
Etterhvert som behovet for prevensjon ble større, kom det nye middel som p-piller, nødprevensjon og spiral. I dette blogginnlegget skal jeg da skrive litt om forskjellige prevensjonsmidler, fordeler og ulemper ved disse, og vise til litt statistikk og diagram.
Kondom
Kondom er et ganske trygt prevensjonsmiddel som alle kan skaffe seg. Det består av en tynn hylse av gummi som skal rulles på penis når den er stiv. Det er altså gummien som som hindrer sæden i å komme ut i skjeden. Det er ganske viktig at kondomet brukes under hele samleie, og at forhuden trekkes tilbake før det rulles på. På de fleste kondomer er det en tupp som er beregnet på sæden. Det er derfor viktig å klemme 
kondomet sammen i tuppen før man tar den på, slik at det ikke blir en luftblære foran, fordi da øker risikoen på at kondomet sprekker under samleie. Grunnen til det er fordi penis blir raskt slapp etter utløsning og da må man ikke vente lenge før penis trekkes ut av skjeden. Samtidig griper man da fast rundt kondomet slik at den følger med ut.
Fordeler
- Sikkerhet: Hvis du bruker kondom på riktig måte, er du godt beskyttet mot uønsket graviditet. Det er forsket på at hvis det er 100 kvinner som bruker kondom gjennom et helt år, vil mellom 3 og 10 kvinner bli gravide. Det er i stor grad avhengig av deg selv om hvor sikkert kondomet er. Hvis du kan bruke kondomet på riktige måte, reduserer du mulighetene dine for å bli gravid.
- Lett å få tak i: Det er ganske enkelt å få tak i kondom. Du kan kjøpe det på matbutikker, bensinstasjoner, og på apoteker. Du kan også bestille kondomer på internett. Du trenger ikke å kontakte en lege for å bruke det.
- Beskyttelse mot kjønnssykdommer: Kondomer er det eneste prevensjonsmiddelet som har god beskyttelse mot kjønnssykdommer som klamydia, hiv/aids, kjønnsvorter og herpes. Samtidig kan det skille ut sædceller fra urinrøret før mannen har utløsning.
- Få bivirkninger: Det finnes ingen direkte bivirkninger av å bruke kondom, utenom hvis du har lateks allergi. Det du kan gjøre er å kjøpe kondomer som er laget at uretanplast som unngår at du får kløe, rød eller sår hud. Hvis du bruker kondomet på riktig måte gir det også god beskyttelse mot graviditet.
Ulemper
Forstyrrende: Det kan være litt forstyrrende for mange å måtte ta på en kondom før samleiet. Noen er redd at partneren skal miste lysten på å ha samleie.
Riktig oppbevaring: Du må være forsiktig med hvor du oppbevarer kondomer slik at de ikke blir ødelagt. De bør helst ligge på en kjølig og tørr plass, hvor det ikke blir utsatt for direkte sollys. Å ha kondomet i baklomma, er ikke noen god ide. Da kan den bli utsatt for trykk (når du sitter) og få små sprekker.
Ellers er det ikke så mange ulemper ved å bruke kondom, så lenge du bruker den på riktig måte.
P-piller
P-piller inneholder altså kvinnelige kjønnshormoner (østrogen og gestagen). De hindrer egget i å løsne fra eggstokken. Av den grunn blir det ikke noe egg som kan befruktes, så du kan ikke bli gravid. Slimet i livmorsåpningen blir også seigt, slik at det blir vanskeligere for sæden å trenge seg inn. P-pillene gir også en effekt på innsiden av livmoren, som gjør at det blir vanskelig for et egg å feste seg der. 
Fordeler
Det er faktisk flere fordeler enn ulemper ved p-piller. Faktisk finnes det så mange fordeler at noen personer anbefales pillen selv om de ikke trenger prevensjon. Det kan blant annet være fordi personen sliter med kviseproblemer eller menstruasjonssmerter. Ved å bruke p-piller blir blant annet menstruasjonen mindre smertefull og mer regelmessig. En annen fordel er at pillen reduserer faren for eggstokk-kreft og livmorkreft med opptil 50 prosent og graviditet utenfor livmoren med 90 prosent.
Ulemper
P-piller beskytter ikke mot HIV eller andre seksuelt overførbare sykdommer. Det er ikke så mange ulemper ved p-piller, men enkelte kan oppleve bivirkninger. Bivirkningene er som regel små, men du kan oppleve økt hodepine, vektøkning, kvalme eller brystspenning.
Nødprevensjon/angrepiller
Om man har hatt samleie uten prevensjon eller hvis prevensjonen svikter, kan man ta nødprevensjon. Denne pillen inneholder faktisk det samme som i p-piller, men i mye større doser. Det som skjer er at eggløsningen blir forsinket, og livmorens slimhinne blir forstyrret slik at et egg ikke klarer å feste seg. Pillen må nemlig tas innen 72 timer etter samleie og er ikke 100% sikkert. Det er best å unngå å havne i slike situasjoner. Nødprevensjon er en påkjenning for kroppen og bør ikke tas hvis man kan unngå det. Man kan få kjøpe nødprevensjon på apoteket uten noen resept.
Fordeler
Om noen skulle være uheldig, ved for eksempel at kondomet sprekker, er man ikke lengre beskyttet mot graviditet. Da kan det være lurt å ta en angrepille slik at man unngår uønsket graviditet. Angrepiller er ikke et abortmiddel og om graviditeten er blitt satt i gang for over 72 timer siden vil ikke angrepiller virke mot graviditet.
Ulemper
Nødprevensjon garanterer ikke at du ikke blir gravid og har en generell lav sikkerhet. Du får også ulike bivirkninger ved å ta nødprevensjon. Etter bruk av nødprevensjon bør man kun bruke prevensjonsmidler slik som kondom og pessar som er en ulempe om du er vant til å bruke noe annet.
I oversikten under kan du se forskjellen på hvor mange som blir gravide når de bruker ulike prevensjonsmidler og ikke noe prevensjonsmiddel i løpet av året.
Oppsummering
Jeg har nå skrevet litt om forskjellige prevensjonsmidler, fordeler og ulemper og vist til litt statistikk. Håper dere har lært noe!
Kilder
Trigger 10
http://www.emetodebok.no/kapittel/prevensjonsmidler/#pearlindex
Klikk for å få tilgang til Prevensjonsguiden-juli-2016.pdf
http://helsenet.info/2/2011/12/fordeler-og-ulemper-av-prevensjonsmidler.html
gigantisk, virvlende sky av gass og støv. Immanuel Kant var en tysk filosof på 1700-tallet, som fremsatte teorien. Man deler inn solsystemet i flere forskjellige soner. Innerst ved sola er de planetene som ligner litt på jorda: Merkur, Venus, Tellus(jorda) og Mars. Disse planetene er relative små og er steinplaneter(planeter som består av stein og metaller). Disse planetene er innerst for da planetene ble til, samlet de tunge stoffene seg nær Sola pga. tyngdekraften til Sola. Dette er årsaken til at disse planetene er harde og tette. Den andre sonen er asteroidebeltet, som er et område mellom banene til Mars og Jupiter. Her svever det asteroider rundt som er rester av planetdannelsene. Den neste sonen er utenfor asteroidebeltet, der gassplanetene befinner seg. Dette er planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Disse planetene består mest av lette gasser. Utenfor denne sonen finner man mange kometer.
en i solsystemet. Merkur har ingen måner. Merkur er en steinplanet/ terrestrisk planet, akkurat som Jorda, Venus og Mars. Merkur bruker 87,97 jorddøgn rundt sola, og 1 døgn på merkur, varer i 58,65 jorddøgn. Dette er ganske langsomt, som fører til at om dagen kan det være temperaturer opp mot 400 grader celcius, men på natta kan
største planeten i solsystemet. Venus har ingen måner.Venus er naboplaneten til Jorda og blir ofte beskrevet som jordas søsterplanet. Atmosfæren på Venus består for det meste av karbondioksid og det er kilometertykke skylag med svovelsyre som gjør at denne planeten kanskje er det minst gunstige stedet for liv i hele solsystemet. Venus sin gjennomsnittstemperatur er høyere enn Merkur sin, selv om Venus er lengre unna sola. Her er mer fakta om 
planetene. Idag er dette også den eneste planeten i solsystemet som har liv som vi hardet idag. Ca. 71% av jordas overflate er dekket av vann, og er den eneste planeten vann kan være i flytende form på overflaten.Jorda har bare en måne og denne påvirker jorda, f.eks. tidevannet. Jorda har opplevd mange forandringer. I dette blogginnlegget 
Jorda/Tellus.
Jupiter- Jupiter er den største planeten i solsystemet og er en gassplanet. Jupiter har en masse som er 317, 7 ganger større en jorda og volum som er 1323 ganger større en jordas. At Jupiter er en gassplanet, betyr at den ikke har noen fast overflate som f.eks. Jorda og Venus, som er steinplaneter. Den har en muligens en fast kjerne, men det vi vet er at 75% av gassene som planeten består av er hydrogen, og 25% helium. Jupiter har titalls med måner(det er bekreftet 67) og den roterer på ca 9 timer og 5 minutter. Rundt sola bruker den ca. 11, 86 år. 
Saturn- Saturn er en gassplanet som Jupiter, og er kanskje mest kjent for sine klare ringer. De andre gassplanetene har også et ringssystem, men de på Saturn er kanskje finest. Ringen består av mange isklumper som svever rundt planeten i sin egen bane. Ringene til saturn er de lyseste i solsystemet fordi de består av ispartikler som reflekterer ca. 60 % av sollyset som innfaller. Saturn er den nest største planeten i solsystemet og har en ganske lik sammensetning som Jupiter. Overflatetemperaturen er på ca. -80 grader celcius og Saturn har 33 måner. Saturn har ca. 60 kjente måner. Saturn bruker ca. 10 timer og 14 minutter på å rotere 360 grader og rundt sola bruker den ca. 29,4 år. Hvis du vil vite mer, står det mer 
Uranus- Uranus er 4 ganger større enn Jorda og er den tredje største planeten i solsystemet. På grunn av metaninnholdet i atmosfæren, har den en blågrønn farge. Uranus er en ganske kald planet og er dobbelt så langt fra Sola enn Saturn. Uranus er også en gassplanet som Saturn og Jupiter, men dens indre inneholder tyngre stoffer enn bare hydrogen. Den inneholder mange ulike typer is, derfor blir Uranus kalt en iskjempe. Uranus har 27 kjente måner og de fem største er kalt Miranda, Ariel, Titania og Oberon. Uranus bruker ca 17 timer og 14 minutter på å rotere rundt seg selv, og bruker 84,04 år rundt sola. Det regner visst diamanter på Uranus, og dette kan du lese litt mer om 
Uranus og Neptun har ganske lik indre oppbygging, men Uranus er litt større(Neptun har høyere masse en Uranus da). Planeten er den fjerde største i solsystemet vårt. Neptun ble oppdaget på bakgrunn av matematisk prediksjon og ble senere direkte observert. Neptun har 14 kjente måner og Neptun har også ringer. Den innerste ringen heter Galle og er oppkalt etter den tyske astronomen Johann Gottfried Galle. Han er mest kjent for å oppdage Neptun i september 1846. Dette oppdaget han fordi Uranus sin bane ikke stemte med Newtons lover, det var noe som påvirket banen til Uranus. (i dette blogginnlegget: 
jorda- må vi ha sola. Sola er en stjerne og er en veldig diger kule av hydrogen og helium. Overflatetemperaturen er 5500 grader celcius og kjernetemperaturen er 15 500 000 grader celcius. Sola får energien sin fra kjernefysiske reaksjoner inni kjernen, der hydrogenatomer smeltes sammen til tyngre heliumatomer. Solen går i bane rundt sentrum av Melkeveigalaksen og bruker 225 millioner år på dette(Dette betyr at den har gått ca. 20 ganger rundt sentrum av melkeveigalaksen hvis jeg har regnet riktig). Avstanden mellom sentrum av melkeveien og sola er ca. 30 000 lysår(I kilometer er ett lysår, 9 460 730 472 580,8 kilometer). Sola er en typisk gul stjerne og er i fase 4/trinn 4 av en «livssyklus til en gul stjerne». Her er et bilde av solens livssyklus:
, alkymist og naturfilosof. Isaac er kjent for å være han som oppdaget tyngdekraften (Tyngdekraften er en tiltrekkende kraft som for alt med masse ned mot jorda). Det sies at Newton oppdaget dette med å få et eple på hode. Noe som faktisk ikke var sant, selve prosessen tok flere år. Men etter å ha oppdaget tyngdekraften og jobbet hardt i flere år, ble det dannet tre regler for tyngdekraften som ble kalt Newtons lover. Så i neste avsnitt skal jeg fortelle om Newtons lov 1.
lbake fra legeme.» Dette er det siste quote fra Newtons tredje lov. Hva denne loven sier at vis du gir kraft til et legeme vil du få så mye kraft tilbake. Et eksempel på hvordan denne loven er, med mer moderne ord. Vis du dytter et bord med alle krefter du har mot en retning, vil den same mengden krefter komme tilbake i motsatt retning.
n skal hindre sæden i å komme ut til skjeden. Kondomet kan sprekke under samleiet, og derfor er det viktig at jenta er på prevensjonsmiddel som eksempel p-piller eller p-stav. Det finnes et annet prevensjonsmiddel som jenta kan bruke vis hun ikke går på noen av de over. Og denne typen prevensjon blir kalt «angrepille» jeg har ikke tenkt å skrive om denne prevensjonsmidlet, men her et annet blogg innlegg av Elina hvor hun forklarer dette 
kere og ikke låst fullstendig. Dette vil si at sædcellene kan forsatt komme seg igjennom, og derfor er det bra vis gutten også brukte kondom. Men hvordan er P-piller. P-piller er tabletter jenta tar gjenvlig. Som du ser på bildet til høyret er dette en vanlig brett på p-piller. P-piller gir også jenta et kontrollert blødning, og derfor er de 7 siste tablettene annerledesland en de andre. Dette er fordi man forsatt skal gå på det, men å holde rutinen i gang. Bivirkningene hos p-piller kan være hodepinne, ømt bryst, tørrhet i skjeden, kvalme, humør visning, depresjon og mindre sex lyst.
P-staven er akkurat som p-piller, bare istedenfor å ta det jevnlig hver dag, settes den inn og er i armen fra 3 år til 5 år. Dette vil si at du slipper å ta tabletter hverdag. Det er ikke noe store bivirkninger i p-staven, siden det er en liten mengde hormoner i den. Men om du for bivirkninger er det ganske lik p-pillene, hodepinne, ømt bryst og tørrhet i skjedden. Dette er de vanlige bivirkningene. Man kan også for eksempel få hud-forandring, fysiske bivirkninger.
Men hva er egentlig prevensjonsmidler?
små blødninger, men disse minsker risikoen for en blodpropp. Progestogen/gestagen produseres i kroppen til en kvinne når de er gravide, for å ikke få eggløsning. I minipiller er det så lite at de ikke hindrer eggløsning, men de hindre sædcellene i å komme inn i livmoren. Gestagenpiller derimot, hindrer eggløsning og mange vet ikke forskjellen mellom minipiller og gestagenpiller.
fleste som blir smittet av klamydia merker ingen symptomer. Dette fører da til at flere smitter hverandre uten å merke det. Noen plager man kan oppleve, er svie i underlivet, sterilitet og graviditet utenfor livmor. Plager i urinrøret kan være kløe, utslett, sår, svie eller utflod. Hvis ikke klamydia blir behandlet kan det føre til en bekkeninfeksjon. Symptomer på dette kan være smerter nederst i magen, feber, mer utflod enn vanlig og man kan føle seg syk. En bekkeninfeksjon føre til mindre sjanse for å bli gravid eller evne til å lage barn. Hvis man får disse symptomene burde man oppsøke en lege for å se hvordan du skal behandle det. Da kan du få bakteriedrepende medisiner som antibiotika.
millioner mennesker i verden som var smittet av viruset og det smittes via seksuell kontakt, slimhinner, blod, og fra mor til barn gjennom amming, svangerskap og fødsel. Hiv- viruset ødelegger og dreper en type forsvarsceller i kroppen. Dette gjør så immunforsvaret svekkes og du blir lettere smittet av andre sykdommer og infeksjoner. Idag kan man få en hivbehandling som gjør at man ikke utvikler AIDS, og hiv kan bli en kronisk sykdom man kan leve med ved bruk av riktig medisin og regelmessig kontroll. I denne videoen forklarer de hva AIDS og Hiv er:
gjennom ubeskyttet sex, munnsex eller analsex. Herpes er ikke farlig for voksne og litt eldre barn, men de sårene som oppstår kan være vonde. Herpes kan smitte et nyfødt barn hvis moren hadde herpessår under fødselen. Dette kan være farlig for det nyfødte barnet. Det er ingen behandling av herpes, men du kan gjøre utbrudd kortere eller hindre de med tabletter, eller så kan du bruke en bedøvende salve for å forhindre sterke smerter. I denne videoen forklarer de litt mer forskjellen mellom HSV-1 og HSV-2, symptomer og behandling.
mengder press og uten noen luft til-ganger, ble restene til olje, kull og gass. Disse stoffene blir kalt energibærer og ikke energikilde, fordi det lagrer solenergi (et annet eksempel på et annet energibærer ). Man kan si at olje, kull og gass er fotosyntesen bare gjennom sol. Når organismen levde brukte de energi fra solen for å vokse å leve. Så etter at vi brenner det fossile brenslet, brenner vi rett og slett oppsamlet solenergi som har vært lagret i flere millioner år. En liten side fact er at vi mennesker går gjennom akkurat det same, vi bruker solen til å vokse og leve. Olje, kul og gass blir dessverre ikke regnet som fornybar energi (ikke fornybar energi). Grunnen for dette er siden ressursene (olje/kull/gass) vil en dag gå slutt. Selve prosessen tar flere millioner år, derfor regnes det som ikke fornybar energi, Så dette vil si at fossilt brensel er egentlig fornybar energi, men bare prosessen tar en god del millioner år.
. For 150 millioner år siden, under eller i Juratiden ble superkontinentene Pangea bryt opp. (blogg innlegg om pangea
niske bergarter. Karbonholdige organiske bergarter er forskjellige bergarter som har noe brennbart eller fossilt brensel ( 
t sedimenter bergart, eller kjent som lagbergarter og avsetningsbergart. Slike bergarter kan inneholde ofte fossil . Og sedimenter bergart er blant de tre hoved bergartene vi har. Eksempel på de to andre er 
t press uten noe lufttilførsel. Dette omdannet restene til olje, kull og gass. Man kan si at kull, olje og gass er omdannet solenergi via fotosyntese(Når organismene levde, brukte
omdannet solenergi, fordi lagrene kan bli tomme. Det vil ta mange millioner år for at lagrene skal bli fylt opp igjen. (En annen energibærer er hydrogen. Det har vi skrevet om i i dette blogginnlegget her: 
organisk materiale som dette bli bevart i leire og slam. Dette skjedde da i Norge på slutten av juratiden som var for ca. 150 millioner år siden. (I juratiden begynte det store superkontinentet Pangea å bryte opp. Dette har vi skrevet om i dette blogginnlegget her:
40000 år. Prosessen på hvordan kull blir dannet er veldig lik den prosessen om hvordan råolje blir dannet. Når kull blir dannet har trærne i skogområdene blitt delvis begravet, og gradvis ble det dannet veldig tjukke lag med torv, som ble begravd dypere og dypere og tilslutt omdannet til kull. Dette skjedde spesielt i myrlendt terreng og i sumpområder. Det finnes hundrevis av kullkraftverk i verden, og ca. 80% av energibehovet for kullkraft blir dekket av Kina. I nyere tider har også Sør-Afrika satset sterkt på kullkraftverk. I Europa, spesielt Vest-Europa har nedbyggingen av kullkraftverk vært stor. Mange av kraftverkene har blitt omstilt til å fyre naturgass for å redusere utslippene av klimagassene. Når man brenner opp en gass som metan vil si at man omdanner metanmolekylet til vann og C02, som vil redusere klimaeffekten. Det som er veldig dumt er forurensning(også som gass og olje), og det er en stor risiko for arbeidsulykker i gruvene. Gruvene ødelegger også det naturlige landskapet i tanke på hvor de befinner seg.
reduserer ozonlaget. Ozonlaget er en del av stratosfæren og beskytter jorda mot skadelig UV-stråling fra sola. Hvis UV-strålingen øker, kan dette føre til skader på mennesker, planter og dyr både på land og vann. Havnivået vil også stige her på jorda når det blir varmere her, fordi når isen som er på land smelter, vil havnivået bli høyere. Dette vil føre til at mange på dra fra hjemmene sine som klimaflyktninger. I denne videoen forklarer de hva som ville ha skjedd hvis all isen på jorda smeltet.
en. Det er mye man kan gjøre som en enkeltperson for å redusere mengden man slipper ut, men for at det skal være med å gjøre en større forskjell, må alle ta ulike tiltak. Man kan f.eks. la bilen stå hjemme til kortere turer, gå eller sykle til skole/jobben resirkulere søpla, ta kortere dusjer, skru av lyset når man går ut av et rom, kjøpe lokale varer og mye mer.
igjen, og hele kloden blir varmere. Det er det som kalles global oppvarming. Vi kaller CO2 for en klimagass fordi den påvirker været vårt, slik at temperaturen på kloden øker og forsterker drivhuseffekten. Konsekvenser dette vil få er at det vil bli klimaendringer i verden, og verden vil bli rammet av naturkatastrofer som flom og tørke. Les mer om naturkatastrofer i våre tidligere blogginnlegg: 
mengder bli bevart dødt organisk materiale i slam og leire. Et eksempel på dette kan være i Norge på slutten av juratiden for ca. 150 millioner år siden. (En annen hendelse som skjedde gjennom juratiden var at superkontinentet Pangea sprakk helt opp. Les mer om Pangea i dette blogginnlegget: 
kjemiske formel glukose: C6H12O6
Endelsen forteller om hva slags type hydrokarbon vi har.
Når glukosemolekylene settes sammen i kjeder uten forgreininger, får man da polysakkaridet cellulose, som har andre egenskaper enn stivelse og glykogen. Cellulose er vanskeligere å bryte ned og når mange cellulosemolekyler blir tvinnet sammen, dannes veldig sterke fibre, som er det som gir plantene styrke og struktur. Cellulose finnes i alle planter og er det organiske stoffet som det finnes mest av på jorda. Kua klarer å bryte ned cellulosen i plantene den spiser med hjelp av mikroorganismer i tarmsystemet, men det er mange pattedyr som ikke klarer dette. Det kostfiberet vi spiser er cellulose, som går gjennom tarmene åres uten å bli brutt ned. Disse fibrene rensker tarmene og gjør at fordøyelsen går lettere på en måte da.
Så ser du da på den største bindingen. I dette tilfelle er dette et alkan, som vil si at den største bindingen er en enkeltbinding:
har den en karboksygruppe. Så da tegner man på en karboksylgruppe:
et strukturformelen til butansyre.
organiske stoffer som bare inneholder hydrogen og karbon og er de enkleste organiske stoffene. Dette går under tema organisk kjemi. Jeg skal skrive litt om ulike bindinger, navnsetting av organiske forbindelser og
Når vi snakker om organisk kjemi snakker man om alle stoffer som inneholder grunnstoffet karbon(det er noen unntak da, som f.eks. karbonsyre, karbonmonoksid og karbondioksid, som går under kategorien uorganisk kjemi, som er noe annet. Uorganisk kjemi er læren om alle de andre forbindelsene som finnes i verden, mens organisk kjemi handler om karbonforbindelser).
Elektronparbindinger/ Kovalent binding er noe karbonatomene må ha for å kunne holde sammen. Slike bindinger bygger på en grunnleggende regel innenfor kjemi, oktettreglen. Denne regelen sier at alle atomer har en tendens til å «knytte» seg til hverandre for at de skal ha 8 elektroner i det ytterste elektronskallet. Karbonatomet har 4 elektroner i sitt ytterste skall, og ved å knytte seg til 4 elektroner gjennom kjemiske bindinger vil det ytterste elektronskallet bli fullt, som gjør molekylet mer stabilt. Karbonatomene holder sammen av elektronparbindinger som blir dannet når 2 karbonatomer deler 1 eller flere elektronpar:
ed masse i universet og er en tiltrekningskraft. En kjent historie om tyngdekraft er at Newton fikk et eple i hodet når han satt under ett epletre og dette gjør så han kommer på ideen om tyngdekraft. Mange slike historier ble laget år senere, men det sies at han oppdaget prinsippet for gravitasjon når han så et eple falle ned fra et tre samtidig som man kunne se månen på himmelen. Han mente at det var samme tyngdelov som holdt månen i banen og som dro eplet ned til bakken. Konklusjonen hans var at de samme naturlovene gjaldt i hele universet. Han formulerte Newtons bevegelseslover.
Newtons 2 lov
Newtons 3 lov
Et annet eksempel kan være hvis du svever rundt i verdensrommet og skal komme deg
Sir Isaac Newton utga sine oppdagelser mange år før han viste disse oppdagelsene sine til noen. Det var en annen person som oppdaget de samme oppdagelsene han gjorde, Robert Hooke. Han hadde en teori om at det var en kraft som avtar med kvadratet på avstanden, som kunne forklare planetenes bevegelser. Robert Hooke skrev et brev til Sir Isaac Newton om teorien hans. Da ble Newton sint, fordi han trodde Hooke hadde stjålet ideen hans. Dette gjorde slik at Newton publiserte teorien sin, som gjorde han verdensberømt. Robert Hooke mente at Newton stjal ideen hans, men Newton mente at Robert Hooke stjal ideen hans. Robert Hooke døde 14 mars 1703, og er kjent som oppfinneren av mikroskopet.
Hydrogenatomet har kun ett skall. Dette skallet har bare 1 elektron. Skallet kan ha 2 elektroner, så da vil hydrogenatomet prøve å sette seg sammen slik at dette skjer. Energien frigjøres da når to hydrogenatomer settes sammen eller molekyler.»Energien til hydrogengass ligger altså i denne tendensen til å reagere med andre atomer». Når atomer reagerer med hverandre skjer det ofte en elektronoverføring (elektroner i bevegelse) som skaper elektrisitet. Denne elektrisiteten kan brukes til å f.eks. drive en bil.
Kontakt metamorfose:
sempel på et slikt mineral kan være granat.
Ligninger 
Algebra 
Geometri
te eksempelet blir brukt mye for å vise dette.
En matte og Naturfagsblogg 